Skalldyr

Krabbe

Kongekrabbe

- Kongekrabbe eller kamtsjatka-krabbe er naturlig utbredt i det norlige stillehavet. I fra 1961-69 ble den satt ut av russere i Barentshavet utenfor kolahalvøya. Fra dette området har kongekrabben spredt seg til kysten av Finnmark. Derfra er vandringen startet i Barentshavet ut mot Bjørnøya og sørover langs norskekysten. I 1998 ble de sydligste eksemplarene fanget utenfor Vesterålen. Kongekrabben kan få beinvidde opptil 1,8 meter, og veie over 7 kg. Den har som sin slektning trollkrabben, tre par gangbein og et par som er tilbakedannet og skjult av skallet. Skallet som har brunlig overside og gulhvit underside er besatt med en rekke pigger/knuter. Det er kjøttet i beina som brukes, og det minner om hummer.

Bruk: Naturell, grillet, gratinert og til salat.

- Blåkrabbe: Denne krabben er svært populær i Amerika.

Fins: På Atlanterhavskysten fra Delaware til Florida. Den står for ca 50 % av fanget krabbekavantum. Den er mellom 15 og 20 cm bred. Det søte kjøttet smaker godt.

- Bløtkrabbe: Bløtkrabbe er blåkrabbe som har kastet skallet og som ennå ikke har klart å erstatte det.Handelsvare: Omsettes levende.

Bruk: Smørstekt på svak varme.

Snøkrabbe

- Snøkrabbe: Den er en stankelbenkrabbe som lever i kalde, dype farvann. Skallet som ofte er oransjbrunt, er nesten rundt, bare litt bredere i enden. Kjøttet har meget god smak og er svært ettertraktet.

- Stillehavskrabbe: Den tilhører steinkrabbene. Skallet er brunaktig.

Handelsvare: Levende, kokt, hermitisert eller dypfryst. Det delikate kjøttet fins også ferskt og dypfryst.

Taskekrabbe

- Taskekrabbe: Den kan veie over 4 kg og største bredde over skjoldet er 30 cm, men vanligvis er den ikke over 20 cm.

Minstemål: Den største bredden på ryggskjoldet må minst være 13 cm.

Fins: Langs norskekysten opp til Troms, og spesielt utenfor Møre og Trøndelag.

Sesong: September-desemer.Handelsvare: Levende, kokt, fryst og som hermetikk.

Bruk: Naturell, gratinert, salat og pålegg.

Sjøkreps

Sjøkreps kalles også bokstavhummer etter figuren som fins på bakkroppen. Hannen kan bli opptil 24 cm lang, og hunnen 20 cm. Sjøkrepsen er skjelden over 15 cm. Fargen er lyserød og gjennomskinnelig. Maten er stort sett i halen.

Handelsvare: Sjøkreps omsettes både levende og kokt. Levende sjøkreps gir best kvalitet. Vi finner sjøkreps omtalt på menyen som Norway lobster på engelsk og langoustine og scampi på fransk. Siden maten stort sett fins i halen, blir sjøkrepsen ofte omsatt råfryst.

Minstemål: 13 cm.

Fins: Langs norskekysten, ved Island, Danmark, Storbritania og utenfor kysten av Sør-Europa.

Sesong: Hele året.

Bruk: Kokt, grillet, fritert, i salater e.l.

Kamskjell

Kamskjell kan bli opptil 14 cm brede. Skallene er ulike, det venstre nesten flatt og det høyre hvelvet (buet). Rogna, melken og muskelen er spiselig, mens kappen, magesekken og de brune gjellene må fjernes. Harpeskjell og urskjell ligner kamskjell. De kan bli fra 7 til 9 cm bredde. Kamskjell er svært gode matskjell.

Fins: På kysten av Vestlandet og nordover til Lofoten fra fjæra og ned til 30 meters dyp.

Sesong: September til mars-april.

Handelsvare: Frisk og fryst.

Bruk: Kamskjellene serveres rå (til forrett), eller dampet, stuet, gratinert, stekt og grillet.

Hjerteskjell

Skallene er tykke, avlange og sterkt hvelvet (krummet) slik at de blir hjerteformet. De kan bli opptil 6 cm, men vanligvis ikke over 4-5 cm. Hele skjellmaten kan spises.

Fins: Langs hele kysten opp til Finnmark, i fjæra og nedover til 2 meters dyp. Hjerteskjellene er nedgravd i sanden eller ligger åpent og lett tilgjengelig.

Sesong: Mai- oktober.

Handelsvare: Frisk eller fryst.

Bruk: Dampet og annrettet i skjellet, stuet eller gratinert.

Haneskjell

Haneskjell kan bli opptil 11 cm lange, men de er spiselige ned til 4 cm. Hannskjellene har hvitaktig skjellmat og hunskjellene rødlig. Det er rogn, melke og muskelen som er spiselig. Gjellene og magesekken må fjernes. Haneskjellene har vanskeligere enn andre bløtdyr for å holde seg i live. De må derfor pakkes tett slik at de ikke åpner seg, og oppbevares kjølig. Tåler ikke transport over to til tre dager.

Fins: På sand- og steinbunn fra 20 til 26 meters dyp fra Tromsø og nordover og i fjorder med kaldt vann.

Handelsvare: Frisk eller fryst.

Minstestørrelse: Skjellet må måle minst 6,5 cm fra skallhengsel og til motsatt skallkant ( Nordland, Troms og Finnmark).

Bruk: Dampet, stekt, stuet og gratinert.

Reke

Reker er svømmende tifotkteps. Kroppen er sammentrykt fra sidene og har en større eller mindre knekk på tredje bakkroppsledd. Bakkroppen der den spiselige delen er, er lengere enn skjoldet. Det er menge arter og de fleste er mer eller mindre gjennomsiktige. Skallet er tynt og hornaktig. Bakkroppens ledd har svømmebein. Rekene kokes på feltet rett etter fangst. Fargen etter koking er lysrød og noe gjennomsiktig.

Noen reke typer:

Blomsterreke

Blomsterreke tilhører samme slekt som dypvannsreken.

Størrelese: De kan bli opp til 16 cm.

Fins: I Nord-Atlantern fra De britiske øyer og Nederland og nordover langs hele norskekysten til Nord-Norge.

Dypvannsreke

Størrelse: 12 cm som hann og opptil 18,5 som hun.Fins Langs hele norskekysten, på bankene i Norskehavet og vad Grønnland.

Standardreke

Skallet er mer eller mindre gjennomsiktig med gulbrune eller røde bånd og flekker.Størrelse: Den kan bli opptil 6 cm. Beina har ofte gule bånd eller ringer.

Fins: I store deler av Atlanterhavet, Middelhavet og i den vestlige delen av Østersjøen.

Minstestørrelse: 6 cm mellom forkant av øyet og bakre kant av halen.

Sesong: Hele året.

Handelsvare: Kokt og fryst. Pillede reker som konservert i kraft, fryst og som hermetikk.

Bruk: Naturell, pålegg, garnityr o.l.